Ekslusivt på internett: Martin Løvlien

Av Petter Holstad. Publisert: 25. oktober 2011.

Fem år i Torggata ble nok for Martin Løvlien. Ved denne utgivelsen har Løvlien allerede sluttet i jobben som aktivitetssekretær, i knapp tid før tredveåra. Saken finner du bare her på internett!

- Kan vi ikke prate om noe hyggelig i stedet, snøfter Løvlien når Motiv spør om fødselsåret hans, noe vi aldri helt har fått tak i. Vi møter en lønsjspisende aktivitetssekretær på kontoret i fjerde etasje i Torggata 1. På pulten ligger en god halvmeter høy papirbunke. Det er ikke tvil om at en aktivitetssekretær i Juvente har mange oppgaver.

Løvlien kan betraktes som en gammel ringrev innenfor Juvente. I januar passerer han 16 års medlemskap, og der gir det seg neppe. Som trettenåring meldte han seg inn, godt geleidet av hans egen søster, som selv hadde vært på Fristil-kurs.

- Hun skulle starte lokallag i Sandnessjøen (Nordland, red.anm.), og da måtte lillebror stille opp. Vi dro på kurs og samlinger rundt om, og det var trivelig, men jeg hadde neppe fortsatt i Juvente om hun ikke hadde dratt meg med over en lengre periode.

- Jeg var ikke veldig sosial av meg da jeg var 13-14 år, og skjønte ikke så mye av hva vi drev med før etter en stund. Jeg var litt sær, kan man si, sier han.

Engasjert
På et tidspunkt økte derimot aktivitetsnivået med rekordfart. Selv har han aldri vært lokallags- eller kretsleder, men hatt så å si alle andre verv som tenkes kan. – Lokallaget var ikke så veldig aktivt, så der var jeg ikke så lenge. Den største erfaringen har jeg fra krets, forteller han.

- Var kretsen mer aktiv i din tid?

- Lokallag var en ustabil masse med medlemmer som blomstret et par måneder, men som døde ut fordi man ikke fikk tak i penger. Det motsatte var kretsen, som alltid fikk penger. I ettertid kom Frifond, og da ble fordelingen snudd.

Er det bra?

- Det viktigste er at det er aktivitet, enten det skjer via krets eller lag. Mange aktiviteter i lokallagene er jo også åpne for andre lokallag. Aller helst ønsker jeg meg begge deler, men det er vanskelig ressursmessig.

Skolering viktig
- Kanskje en av de største utfordringene i Juvente i dag er å få kretsene til å fungere slik de skal, samtidig som de har aktive lag under seg. Da gir man medlemmene den gradvise utviklingen de skal ha, både i form av skolering og tillitsoppgaver.

Dagens skolering består av Basic, som er for nye medlemmer, og Juventeskolen, Fristil Lederskolering og Skjenkekontrollen, som alle er sentrale skoleringer. – Det er et hull i midten. Sentralt kan ikke drive med skolering på høyt nok nivå, når medlemmene ikke har mellomnivåskoleringen de burde hatt.

Er vi på riktig vei?

- Jeg vet ikke om jeg vil si at vi er det, men vi må bare jobbe for det.

Aktivitet fra første stund
Å joda, Løvlien har også vært forbundsleder, i perioden 2003-2005.

– Hvordan i all verden fikk du det vervet?

- Ja, det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Jeg var sikkert den 20. kandidaten valgkomiteen kunne tenke seg stilte. Jeg hadde jo ikke vært i forbundsstyret en gang!

Tre dager før landsmøtet meldte han sin interesse for å sitte i forbundsstyret. Til svar fikk han spørsmål om vervet som leder. – Jeg svarte at det ikke var lurt.

Løvlien tok over etter Marte Grindaker, som jobbet mye med politikk og media. – Det kunne og jeg absolutt ikke tenke meg å jobbe med, var en av grunnene til at jeg ikke ville stille som leder, sier Løvlien. Han rådførte seg deretter med Grindaker selv. – Hun mente at det vi trengte mest nå, var fokus på aktivitet og lokallag, og det hadde jeg lyst til. Etter en dags betenkning, sa jeg: ‘faen heller, vi kjører på’.

Videre forteller Løvlien at han lyktes godt med å følge opp lokallag og å skape aktivitet.  - Å være på samlinger og vise at det de driver med har betydning for Juvente, var hovedfokus. En periode hadde vi 150 medlemmer til landsmøtet. Medlemstallet økte med 15 prosent. Dette likte jeg å gjøre. Jeg var også på Holmgang og i et par radiodebatter, men jeg fryktet media og ukjente numre.

Et av to forbundsstyrer Løvlien satt i.

Aktivitetssekretær
Etter perioden som forbundsleder, rykket  han ned til organisatorisk nestleder. Det utløste ønsket om å bli aktivitetssekretær – Som nestleder skulle jeg gjøre det jeg var god på, men det var ikke så lett ved siden av jobb, studier og samboer, forteller Løvlien. Da kom utlysningen som aktivitetssekretær, og på sin 25-årsdag overtok Martin stillingen.

- Når man har mulighet til å gjøre jobben slik du mener den bør gjøres, er det verdens beste jobb. Jeg har fått reist mye, fulgt opp folk i lokallagene og engasjert 14-åringer som tenker at de skal redde verden i løpet av to-tre uker. Hvis du gir dem litt, får du utrolig mye tilbake.

I dag er Løvlien etablert med samboer, et barn og snart et til. Da blir det naturlig nok ikke  tid til overs. – Så lenge jeg hadde mulighet til å reise mye og være borte mange helger, var det fint. Kontorbiten av jobben går bra, men dette er ingen ni til fire-jobb.

- Er du rett og slett for gammel?
- Ja, dette er ingen jobb for en 30-åring.

Veien videre
Nå er Philip Aubert ansatt som ny aktivitetssekretær, og nå er Martin ute av Torggata for godt. Tror han.

- Nå skal jeg bli branninspektør. Jeg skal undersøke om bygninger oppfyller brannsikkerhetskrav, gi pålegg og skrive rapporter. Da jeg startet hos Juvente, visste jeg jo hva jeg ville, men nå starter jeg helt fra begynnelsen av. Det gleder jeg meg til, og det er jo en jobb som forebygger en annen type samfunnsproblem. Og for Juvente vil det gå bra fremover også. Noen vil sikkert si seg enig i at jeg burde gå av, andre kan være uenig, men jeg tror det er best både for meg og for organisasjonen.

- Har du utdannelse som branninspektør?
- Nei, men jeg var brannansvarlig i 4. etasje her på bygget. He-he.

 4 om Løvlien

Mia Benedicte Dalvis Sandberg:

HÆ? Skal han slutte? Så trist. Det er jo forferdelig, han er et så bra og en koselig del av Juvente, og han har jo alltid vært der. Kontoret blir kanskje ikke det samme uten han, for når jeg drar dit er det jo alltid han jeg ser. Han driver jo med e-post og sånn. Hvorfor slutter han, egentlig?

Kristoffer Holm:

Jeg synes det er veldig spesielt at Martin blir borte, for han har vært aktsek i alle år jeg har vært medlem av Juvente. Det er liksom «Ring Martin, spør Martin». All den kunnskapen blir jo litt borte, selv om han blir å jobbe noen kvartaler unna. Det er litt trist, men det viser at man har en progresjon i ungdomsorganisasjonen. Det må jo sies at Martin Løvlien er på randen av det man kan kalle ungdom.

Hogne Vangen:

Martin Løvlien er en kjernekar han altså, han var jo her (Kirkevik red.amn) i gårkveld og han var veldig festlig. Det er jo trist at han ikke er på kontoret lengere når jeg kommer på besøk, at jeg ikke har noen å mobbe lengere, og han kan ikke mobbe meg. Og ingen som kan spørre han om jeg vil ha jobben hans og som spør om jeg vil gjøre ditt eller datt. Han flasher jo magen sin i blant.

Kjetil Vesteraas, daglig leder i Juvente, og arbeidsgiver til Martin Løvlien:

I utgangspunktet er det jo sånn at Martin er en ufyselig type. Neida, det er litt blandet. En motivert Martin, hadde vært dritbra å ha. En lite motivert Martin, bør av hensyn til seg selv, bør finne noe annet å drive med – så sånnsett er det bra. Men jeg ønsker selvsagt at folk som kan så mye som han i organisasjonen og har så mye peiling på detaljer, han sitter på en haug med erfaring som ingen andre har, enda mer enn meg, så den syvende far i huset-funksjonen som han har ivaretatt.